Blodgruppe

Blodgruppe/blodtype

Blodgruppe hos katt

Hos katt er det tre blodtyper A,B og den sjeldnere AB, som nå ofte kalles C. Det varierer mellom rasene og typer som finnes og er vanlig.

Det har lenge vært mulig å DNA-teste for å vite hvilken blodtype kattene har og eventuelt bærer. Jeg DNA tester alle mine avls dyr. Å jeg bruker alltid Laboklin i tyskland.

For noen raser har man tidligere fått beskjed om at det ikke er noen vits i å DNA-teste siden analysene som fantes ikke klarte fange opp alle variantene, og man sa at testene var <<upålitlige>>.

De siste fem år har forskerne klart å oppdage og kartlegge flere nye mutasjoner som bestemmer hvilken blodtype katten har. DNA-test for blodtype kan nå altså brukes i de aller fleste raser.

Blodyype og DNA-analyse-mutasjoner

Blodtype B kan komme av minst 3 forskjellige testbare mutasjoner. Den vanligste kaller vi b1 og kan testes hos de fleste laboratorier - det er den vi har kjent i mange år. To andre varianter kalles b2 og b3 og er oppdaget de siste årene. Blodtype C fins hos færre raser, og mutasjon c (AB) som er vanlig hos Ragdoll ble kartlagt i 2016 og kan også testes.

Faktisk blodtype fastslås ofte gjennom en serologisk test, det vil si en blodprøve som analyserer hvilken blodtype katten faktisk har.

Dette er kattens fenotype.

Kattens genetiske blodtype må analyseres som DNA-prøve. DNA finnes i alle kroppens celler, og kan analyseres både fra vanlig ''svabb'' eller blodprøve. Jeg bruker alltid blodprøver selv. Dette gir informasjon om kattens genotype, hvilke alleler den har for blodtype, altså hva den bærer i tillegg til hva den har.


Arvgang for A,AB og B

Navnene på blodtypene A, AB og B kan være noe forvirrende. De store bostavene viser hvilken antigen som fins på blodlegmet for de forskjellige typene, og som lager antistoffer. Katter med blodtype B har høye nivåer av antistoffer mot blodtype A. 

Blodtype AB er no ofte omdøpt til C, og viser at den på ingen måte er noen krysning av A og B, men en egen blodtype. C (AB) har ikke antistoffer mot A eller B, og kattene kan mottat blodoverføring fra både A og B.

Vi må bruke genetikkunnskapene våre for å skjønne arvgangen:

A er dominant overfor både c (AB) og b.

c (AB) er dominant overfor b. Vi har altså flere mulige allel på samme lokus

(Blir en egen side om genetikk etter hvert)




* En katt med blodtype A kan være genotype fro A/A, A/c eller A/b.

* En katt med blodtype c (A/B) kan være genotype for c/c eller c/b

* En katt med blodtype B er alltid genotype b/b


Alle 3 b-alleler vil gi blodtype B om de fins i to kopier: b1/b1, b1/b2, b1/b3, b2/b3 og b3/b3

Allel for blodtype A er ikke kjent og analyseres ikke, og markeres da som N (ikke b eller c), så resultatene kan vises som N/N, N/c eller N/b.


Ikke aøøe laboratorier kan teste de nyoppdagede varientene!

N/N betyr at de testede allerer ikke er funnet i katten. Da kommer det alltså an på hva laboratoriet har testet for. De fleste laboratorier analyserer bare for b1, den varianten man kjente først. Da er ikke c, b2 eller b3 testet for, og N/N kan bety at katten er A, C eller annen for for B som de ikke har analysert.

Du må altså vite hva laboratoriet faktsik analyserer, for å vite hva N/N betyr

Raser der blodtype B og AB er ganske vanlig:

* Tyrkisk van ca60% (også b2-varianten)

*Britisk korthår ca 50%

*Devon rex ca 45%

*Tyrkisk angora ca 40% (Ogås b2-varianten)

*Cornish Rex 33%

*Devon Rex 30%

*Sfinx 18%

* Birma 16%

*Somali ca 15%

*Perser ca 15%

*Ragdoll (har alle tre b-varianet og c (AB) )

*Sibirkatt (har både b2 og c (AB) )

Europeisk korthår (kan ha en andel AB)


Hva tester laboratoriene?

Laboklin i Tyskland og Genoscoper (MyCatDNA, Wisdom i Finland/USA) tester for alle fire variantene. Begge tester også alleler som er litt sikrere enn den først oppdagede. VGL i USA tester b1 og c. Langford tester b1 og b2.

De fleste andre laboratoriene analyserer bare b1 (pr. sept 2021. Se tabell.


CMAH er navnet på genet  der alle disse mutasjonene ligger. Tallet viser pososjon på genet, og T>A betyr at det har skjedd en mutasjon (endring) der aminosyren Thymin er erstattet med Adenin.

CMAH

Type

allel

Test hos

Funnet hos

c.268T>A

b

b1

MyCatDNA og Laboklin

De fleste raser

c.142G>A

b

b1-ligner c.268T<A

Langford, VGL

De fleste raser

c.179G>T

b

b2

MyCatDNA og Laboklin

TUV, TUA, også RAG, SIB, NEM, CHA og BSH

c.139C>T

b

b2-ligner c.179G>T

Langford, og VGL?

TUV, BEN, BSH, DRX, MAU, SIB og NEM

c.1322delT

b

b3

MyCatDNA og Laboklin

RAGDOLL

c.933delA

b

b3-ligner c.1322delT

MyCatDNA og Laboklin

RAGDOLL

c.364C>T

c A/B

c

MyCatDNA og Laboklin og VGL

RAG, BEN, BSH, EUR, MCO og RUS

Tabellen viser de fire kjente mutasjonene som gir blodtype B b/b og AB (c/c eller c/b) ). Studiene påviser at når man tester alle frie, så får man svært sikre svar på kattens blodtype og bærerstatus (genotype) (Kehl 2019). Avler du på raser hvor alle variantene finnes, så anbefales sterkt å teste hos Laboratoriene som kan påvise alle fire sikkre genotyper med over 99% sikkerhet. Unntaket er hybridraser som Bengal.

Hvorfor er B et problem?

Det er stor fordel å vite om kattene som har blodtype B, siden B kan gi problemer for en avlshun og ungene hennes. Blodtype B er ingen sykdom, men forskjellig blodtype hos kattemor og kattunger kan føre til at kattungene dør. En hunkatt som har blodtupe B, og som føder kattunger som er blodtype A ( arvet fra faren), kan ikke gi antistoffer, og kattungene vil synke hen og kunne dø- Reaksjonen hos kattungene på antistoffene kalles neonatal isoerytrolyse. Uforenlighet mellom AB og B kan også forekomme. Det er derfor av stor viktighet å blodteste disse rasene. (Alle dyr som skal videre i avl)

Symtomer

* Kattungene er svært slappe

* Mørk uring (blod i urin)

* Nekrose i haletuppen ( Koldbrann)

* Anemi

Om man opplever at mange eller alle i et kull dør i løpet av de første dagene tilsynelatende uten grunn, kan årsaken være at mor har blodtype B.

Symtomer

Blodtype B er ikke en sykdom, og det er ingen grunn til å ta bærere av blodtype B ut av avl!

 For raser der B fins hos relativt få individer, så holder det at oppdretter kjenner status for sine katter, og vi kan lett unngå avl på hunkatter med B-blod.

 For andre raser der blodtype B er vanlig, må man ta vare på genbasen, og absolutt ikke kastrere katter på grunn av blodtype!

Man kan likevel passe på å avle slik at færrest mulig hunkatter blir blodtype B. Dersom der er mulig, er det lurt å parre bærer av blodtype B med katter som ikke er bærer, og å velge ut hunkatter som ikke selv er B videre i avl. Det bør likevel tar hensyn til alle avlsegenskaper for katten når man velger ut avkom videre.

Hva er egentlig problemet med B da?

Noen raser har høy forekomst av blodtype B. Derfor vil noen oppdrettere avle på hunkatter som har B-blod. For at ikke ungene skal bli alvorlig syke de første døgn, så holder de ungene unna råmelken fra mor, ved å skille mor og barn helt, eller ved å sette på mor en tett body for å forhindre diing. Kattungene må da få melkeerstatning de første tiden.


Dette kan være problematisk av flere grunner:

1. Kattungene går glipp av den svært viktige funksjoene til råmelken, nemlig kickstarte imunforsvaret. Det betyr at ungene vil ha økt risiko for å      bli syke senere i livet.

2. Manglende diing første døgn vil forsinke sammentrekningenav livmor hos mor.

3. Ungene får ikke den nærheten til moren som diing det første døgn gir.

4. Kattemoren får ikke stelt og tatt vare på ungene like bra som om hun får når hun dier dem, og det kan forsinke tilknytningen mellom mor og        barn.


I Sverige har Jordbruksberket forbudt bevisst å bruke hunndyr med blodtype B i avl, dyr med blodtypeforlikelighet, av dyreveldferdsmessige årskaer. Unntak fins om man kan analysere hunkattens blod for antistoffer (titer) og de er lave.

Problemet for kattungene med manglende råmelk og immunbeskyttelse senere kan hjelpes om man har en annen hunkatt som har født samtidig, og som kan die ungene.

En hunnkatt kan ha lavere nivåer av antistoff før første kull, mens antistoffene øker jo flere kull hun har. I teorien kan man teste antistoffene hos mor før parring (titer) og med veldig lave antistoffer kan kattungene få die etter kortere tid.

Et annet alternativ er å lage serum av morens blod i forkant. Serumet vil ikke inneholde antistoffene som kattungene reagerer på, men likevel ha god effet på imunforsvaret, så kattungene kan få dette første døgn, som kompensasjon for manglende råmelk. Snakk med veterinærklinikken om dette før parring.

Begerper

* Blodprøve: blod fra katten - det kan         brukes til flere       ting, både til serologisk     test eller DNA-analyse

* Serologisk test: analyse av blodet for å     finne ut faktisk     blodtype: fenotype, det     katten har

* DNA-analyse: for å finne genotypen, hva katten bærer i         tillegg til hva den uttrykker - kan analyserers fra vev,           svaber eller blod

* Titer: analyse av blod for å måle nivå av antistoffer

Arvgang og utfall: blodtype 

Eksempel 1: Om man parrer to katter som begge har blotype A, men er b-bærer, så er det 25% sjanse for at avkom arver b-allel fra begge foreldrene og blir b/b med blodtype B.

Parring av 2

b-bærere

A

b1

A

A/A

A/b1

b1

A/b1

b1/b1

Eksempel 3: Her er en tenkt parring av Ragdoll, som er den rasen hvor alle variantene kan finnes. Mor er C (AB) med testet fenotype c/b2 og far er blodtype B med testet genotype b1/b3. Hvordan blir utfallet da?

Parring av C mor og B far

b1

b3

c

c/b1

c/b3

b2

b2/b1

b2/b3

Eksempel 2: Om man parreren hunnkatt som er blodtype B med en hannkatt som er blodtype a og b-bærer (Ab):

Parring av B mor og A/b far

A

b

b

A/b

b/b

b

A/b

b/b

Da ser man at der er 50% sjanse for at ungene får blodtype A og er utsatt for neonatal isoerytrolyse - og må holdes unna råmelken som har antistoffer mot A. Det er og 50% sjanse for at ungene har blodtype B og godt kan få råmelken, hvis man klarer å blotypeteste de nyfødte for å vite det sikkert. Det fins serologi hurtigtest til hjemmebruk for slike tilfeller.

Vi ser at det er 50% sjanse for at ungene arver c-allelen etter mor og får blodtype c (AB), siden c er dominant over b-allelene. Det er 50% sjansje for at avkom får to b-alleler. Det spiller ikke noen rolle hvilke av dem katten har, ut fra det forskerne vet så langt, vil enhver kombinasjon av b-alleler gi blodtype B. Ettersom mor har C så får vi ikke problem med uforlikelighet