Helse

Genetikk er læren om hvordan ulike egenskaper arves. Vårt DNA er som en kokebok der hvert gen er bygd opp av proteiner som kroppen trenger for å fungere. Andre egenskaper som for eksempel hårfargen har er bestemt av genene. Hvert gen finnes i to oppsetninger; en som arves fra moren og en som arves fra faren. Det finnes to hovedtyper av gen: dominante og recessive. Et dominant gen trenger bare å finnes i et av individene for å merkes. For at et gen som er recessivt skal markeres må det finnes i begge individene. En mutasjon innebærer at det er blitt en feil i ”oppskriften” som naturligvis får som følger at proteinet kommer til å få en annen sammensetning og ikke fungere som det skal. Et praktisk eksempel på recessivt gen er PK-brist. Den normale genen for PK er dominant med den muterte formen som gir et defekt, ikke-fungerende PK er recessivt. En katt som har et mutert og et normalt gen kan produsere mye PK. Om katten har to muterte gener kommer den derimot til å få brist på proteinet med blodbrist som følger.

Hva skjer dersom en bærer brukes i avl? Om bæreren parres med en katt som har to normale gener kommer avkommet antagelig til å bli bærer eller få to normale gener, men det er ingen risiko for at noen kattunger får PK brist. Dersom to bærere parres med hverandre er risikoen 25 % for at avkommet arver to defekte anlegg og får PK brist. Risikoen er 50 % for at avkommet blir bærer og 25 % for at den arver to normale gener. På grunn av risikoen for at avkommet får PK brist gjelder det å unngå og parre to bærere med hverandre.

Polygenetiske gen: I mange tilfeller er nedarvingen mer komplisert og flere gener trengs for å få frem en egenskap.

DNA – test: Om genet for en egenskap/protein er kjent, kan man i detaljer analysere hvordan ”oppskriften” er ”skrevet”, det vil si hvilken kombinasjon av bokstaver ”oppskriften” er oppbygd av. Den kunnskapen kan senere brukes for å utveksle DNA-test for ”oppskriften”. DNA-testen fungerer slik at den kjenner igjen den spesielle bokstavsekvensen.

For PK brist finnes en DNA- test som kjenner igjen bokstavkombinasjonen for mutasjonen. Testen kan senere avgjøre om det finnes en eller to muterte gener i en prøve, hvilket innebærer at det går ant å finne bærere.

Abyssiner og somali er sunne katter med få arvelige defekter. Sykdommene PRA og PK bris arves recessivt, som innebærer at katten må arve et defekt gen fra begge foreldrene for å få symptomer. Patella luxation er en defekt der arveligheten er uklar.

Sykdommene er uvanlige og med det forebyggende arbeidet som drives av oppdrettere kan spredningen av dem hindres.

PRA (PROGRESSIV RETINAL ATROFI)

Hva innebærer PRA?

PRA er en arvelig sykdom der øyets netthinne blir skadet, dette forekommer hos mennesker, hunder og noen katteraser, deriblant Abyssiner og Somali. Denne sykdommen må arves fra begge foreldrene for å få sykdommen. En katt en med et gen for dette, blir en barer. Parrer du to bærere, kan du få syke katter etter dem. Parrer du en fri og en bærer, kan du få friske katter og bærere.

I netthinnene finnes det spesielle celler som kalles fotoreseptorer (tapper og staver). Fotoreseptorene absorbere lyset som det fokuseres på fra øyets linse og forvandler lyset til nervesignaler, som igjen overføres til hjernen via synsnerven. PRA kan ha flere orsaker, men hos Abyssiner og Somali brytes fotoreseptorene gradvis ned. Sykdommen begynner med at katten ser dårligere i mørket. Men etter hver blir det også dårligere i dagslys, og til slutt blir katten helt blind.

Etter hvert som sykdommen utvikler seg, blir ande sanser hos katten sterkere. Og på kjent omrade vil den klare seg bra. Det er ikke engang sikkert at eieren merker at den er blind.

Hvordan stille Diagnosen PRA:

Etter hvert som netthinnen blir tynnere reflekteres lyset som faller mot den. Og pupillen utvides for å slippe inn mer lys. (Når katten anstrenger seg for å se) Noe som gjør at det kan se ut som skimmer i botten på øyet.

Diagnosen stilles ved å foreta en øyenseiling, dette er det veterinærer som er spesialister på området som gjør. Uten om skimmer kan veterinæren se blodforsyningen til netthinnen blir mindre og at synsnerven blir mindre. Symtomene er vanligvis merkbare i  1,5 – 2 års alderen. Enkelte katter kan få symtomer allerede før di fyller 1 år. Mens et fåtall kan få symtomer først ved 4 – 5 års alderen. Det er derfor veldig viktig å øyenlyse alle katter som skal brukes i avl. Minst 1 gang pr år.

Kan PRA forebygges:

En mutasjon RdAc, som gir opphva til PRA er blitt identifisert, og siden 2007 har det vært mulig å få tatt DNA prøver for å finne ut om katten er Normal, bærer, eller kommer til å bli blind etter hvert. Det innebærer at vi kan finne ut hvem som er bærere, og man må aldrig parre en annen barer med en bærer, for da får man kattunger som etter hvert kan bli blinde.

Men parrer man en bærer med en Normal, kan man får nye bærere. Og derfor er det viktig å teste kattungene før man selger den for å finne ut om der er bærere i kullet. For disse må IKKE parres med en annen bærer.

Men det anbefales å ikke bruke bærere. Men pr i dag. Vil nok avls basen bli veldig liten dersom man tar ut alle bærere. Men på sikt må man prøve å plukke ut disse kattene, og ha dem kun som kose katter. ( At disse blir kastrert/steriliser).

** = Syk * = Bærer

Patella luxation

Patella luxation innebærer at kneleddene hopper ut av ledd. Det kan skje pga en ulykke, men også på grunn av en arvelig ustabliltet i kneleddet. Arvelig Patelle luxation forkommer hos et flertall katte og hunde raser.

Hvordan stille diagnosen, og kan det forebygges?

Undersøkelsen skjer ved at veterinæren kjenner på den voksne kattens kneledd. Det lar seg ikke avgjøre på en kattunge.

Patelle luxation kan opereres.

Det er viktig at avls dyr får sine kne ledd undersøkt.